Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet I-1942.djvu/34

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
22

Hvilken side man enn betrakter dette spørsmål fra, så må man – uansett de spesielle avgjørende beviser man har – også ad resonnementets vei komme til den slutning, at der går en strøm over eller meget nær polen til havet mellem Grønland og Spitsbergen. Med dette for øie forekommer det mig å måtte ligge like for hånden å søke inn i denne strøm på den side av polen hvor den går nordover, og la strømmen hjelpe sig til å nå inn i de strøk som alle de som tidligere arbeidet mot strømmen forgjeves søkte å nå.»


«Min plan er i korthet følgende: Jeg akter å la bygge et fartøi, så lite og så sterkt som mulig; det skal nettop være stort nok til å rumme kullforsyning og proviant for 12 mann i 5 år. Et fartøi på omkring 170 tonn (brutto) vil antagelig være tilstrekkelig. Det skal ha en maskin så sterk at det kan gjøre 6 mils fart, men dessuten skal det også ha full seilrigg.

Det viktigste ved dette fartøi er, at det bygges efter et sådant prinsipp at det kan tåle isens trykk. Det må gjøres så skrått i sidene at isen, når den skruer sammen, ikke får fast tak på det, således som tilfellet var med «Jeannette» og andre fartøier som har ført arktiske ekspedisjoner, men isteden løfter det i været. Der vil neppe trenges noen stor forandring i konstruksjonen; tross sin aldeles bakvendte form holdt «Jeannette» ut i is-pressingene i henimot 2 år. At et skib lett kan gis en sådan form som her antydet, kan ingen være i tvil om som har sett et fartøi under is-pressing. Fartøiet bør også være lite; da er det lettere å manøvrere i is, det løftes lettere under pressingene, likesom det også er lettere å gjøre sterkt. Det må selvfølgelig bygges av utsøkte materialer. Et skib av form og størrelse som her antydet vil ikke bli noe godt og makelig sjøfartøi, men det er av mindre betydning i isfylte farvann som dem det her blir tale om. Visstnok må jo skibet gå en lang vei gjennem åpent hav, før det kommer så langt, men så galt at man ikke kan komme frem med det, blir det da ikke, selv om sjøsyke passasjerer kommer til å ofre en del til havets guder.

Har man først et sådant fartøi med en besetning av 10, høist 12 kraftige og forøvrig vel utsøkte menn, og en utrustning for 5 år, som i alle henseender er så god som man med vår tids midler ser sig i stand