ganske betraktelig. Enn større betydning har denne tilvekst av den grunn, at polarbassenget er forholdsvis lite, og at det er meget grunt; de største dybder man kjenner, beløper sig til en 60–80 favner.
Men der er enda en annen faktor som må bidra til å øke vannmassen i polarbassenget, det er dettes egen nedbør. Allerede Weyprecht har pekt på at den varme fuktige luft fra syd, som tiltrekkes ved det regelmessige lave lufttrykk i polaregnene, sannsynligvis må avgi så megen nedbør at Polarhavets vannmasser må vokse. At polarbassenget får en sterk tilførsel av ferskvann må man direkte slutte av den lave saltholdighet i Polarstrømmens vann.
Efter det som her er fremsatt, synes det altså å måtte ansees som sikkert at havet omkring polen mottar en ikke ubetydelig tilførsel av vann, dels ferskvann, som nettop antydet, dels saltvann gjennem flere havstrømmer, som tidligere nevnt. Ifølge likevektsloven blir det da en nødvendighet at denne vannmengden skaffer sig et utløp, således som det skjer gjennem den grønlandske polarstrøm.
Men kan man nu videre finne grunner for at strømmen nettop går i denne retning?
Ser man på dybdeforholdene, finner man en avgjørende grunn for at hovedutløpet må være i havet mellem Spitsbergen og Grønland. Dette er overalt, såvidt vi kjenner det, meget dypt, mens det sønnenfor Spitsbergen og Franz Josefs Land er påfallende grunt. Gjennem Bering-stredet går der som nevnt en strøm nordover, og Smiths Sund og sundene mellem øene nordenfor Amerika, hvor strømmen visstnok går sydover, er altfor små og trange til å kunne komme i betraktning ved vannmasser som dem det her er tale om. Der blir altså intet annet tilbake å anta, enn at vannmassene må ut den vei Polarstrømmen kommer. – – »
«Ser man på vind- og lufttrykksforholdene over polarhavet, forsåvidt de er kjent, så synes det å fremgå at de må forårsake en strøm over polen i den antydede retning. Fra havet på sydsiden av Spitsbergen og Franz Josefs Land strekker der sig inn i det sibiriske ishav et belte med lavt lufttrykk (minimumsbelte). Ifølge velkjente lover må vindene på nordsiden av dette belte fortrinsvis blåse i retning fra øst mot vest, og vil altså fremkalle en vestgående strøm, som vil gå over polen mot Grønlandshavet, nettop således som tidligere påvist.
