Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet I-1942.djvu/314

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest


3. Det er uimotsigelig at der er en mulighet for at hundene kunde slå feil; men nærliggende synes jeg ikke den er. Som man ser, har jeg ikke nettop forutsatt noen overanstrengelse av dem. Og alle kan da i ethvert fall ikke slå feil, om så noen gjør det. Slik som vi har fôret dem hittil, har de holdt ut vinteren og kulden uten uhell, og den proviant de får på turen vil bli bedre. Legg så hertil at hele beregningen er gjort uten hensyn til hvad vi selv kan trekke; selv om alle hundene sviktet, så kan vi nu klare en god del alene også.

4. Det verste vilde unektelig være om vi selv fikk skjørbuk. Og til tross for vår ypperlige sundhet lar det sig vel tenke, når en minnes hvorledes alle mann på den engelske nordpols-ekspedisjon undtagen officerene led av skjørbuk så snart våren og sledereisene begynte, og det enda de ombord ikke hadde hatt anelse om at noe slikt lurte på dem. Men jeg tror riktignok at for vårt vedkommende er muligheten meget fjern. For det første var den engelske ekspedisjon særlig uheldig; det er neppe noen annen som kan opvise så bedrøvelige erfaringer, skjønt de har foretatt like lange sledereiser – f. eks. M'Clintock's; under «Jeannette»-folkenes tilbaketog optrådte ikke noen skjørbuk, så vidt vi vet; Peary og Astrup hadde ingen, o. s. v. For det annet er vår proviant omhyggeligere valgt, og mere forskjelligartet enn tidligere ekspedisjoners; ingen ekspedisjon har da heller opnådd en så gjennemgående fortrinlig sundhetstilstand. Jeg tror derfor neppe at vi skulde ta noen spire til skjørbuk med oss fra «Fram»; og hvad selve sledeproviant en angår, har jeg sørget for at den kommer til å bestå av så allsidig nærende og vel konserverte næringsmidler at jeg har vondt for å tro at de skulde kunne fremkalle noen skjørbuk. Men noen risiko må en jo løpe. Jeg synes alle mulige forsiktighetshensyn er skjedd fyldest, og så er det vel ens plikt å la det stå til.

Ennu er der noen spørsmål som må tas med i betraktningen. Kan jeg forsvare å unddra skuten og dem som blir igjen de midler en slik ferd krever? Det at der blir to mann mindre har lite å si; «Fram» kan manøvreres godt nok med 11 mann. Verre er det at vi tar med oss alle hundene, undtagen de syv hvalpene. Men der er rikelig med sledeproviant og førsterangs slede-utrustning ombord, og da er det utenkelig at de ikke skulde nå frem til Franz Josefs Land eller Spitsbergen, hvis der tilstøtte «Fram» noe. Det kan vel neppe tenkes at det skulde bli