«Tirsdag den 16. oktober. Så hele solskiven over horisonten imiddags
som en ellipseformig rød ildkule. Det er vel siste gang vi får se
hennes majestet i år – farvel!»
«Onsdag den 17. oktober. Holder på å ta dypvannstemperaturer. En noe tvilsom fornøielse på denne årstid. Snart legger det sig is på vannhenteren så den ikke vil lukke sig nede i vannet og må henge lenge der nede for hver gang; snart iser den slik til under temperaturobservasjonen når den er kommet op, at vannet ikke vil renne ut av den i prøveflasken; ikke å tale om at det er et svare strev å få satt den i ferdig stand til nedfiring – en må være glad om en slipper å gå inn hver gang med hele greia for å få den optint i byssen. Dertil må temperaturene delvis avleses med løkt; og vannprøvene blir ikke så pålitelige hvis de fryser inne i vannhenteren. Det går smått; men det går da, og en får bare drive på. Imens blåser den samme østlige vind, og vi driver fremover. Bredden var omkring 81° 47' nu i kveld.»
«Torsdag den 18. oktober. Fortsetter med vanntemperaturene. En kjølig historie i ned til ÷ 29° og vind. Det hender nok at fingrene blir litt stive og ufølsomme en gang imellem, når en skal skrue på våte eller isete metallskruer med bare nevene, når en skal lese av termometeret med lupe for å få det nøiaktig på hundredels grad, og tappe vannprøver på flasker som en må holde inne på brystet for at ikke vannet skal fryse på dem. Å jo, jeg takker!»
«Fredag den 19. oktober. En strykende vind fra OSO. Det driver nordover i harde taket. Snart går vi vel over den lenge ventede 82-grad, og da er det ikke langt igjen til 82° 27', og «Fram» er den skute som har trengt lengst mot nord på denne klode. Men barometeret synker, vinden blir kanskje ikke så gammel før den slår om i vestlig. Gid barometeret ikke spådde sant for en gangs skyld! Jeg er blitt litt sangvinsk nu det har gått så godt i så lang en tid, og oktober, som jeg fra vår erfaring ifjor har vært så redd for, er blitt den store fremskrittsmåned, – la den ikke ende dårlig!
Vinden idag skulde imidlertid koste et liv. Møllen var satt i gang – den var nu reparert ef.ter hjulbruddet forleden. Men så her i eftermiddag ryker et par av bikkjehvalpene op og slåss om et kjøttben; den ene av dem tumler bort under et av tannhjulene på mølleakselen, blir dratt inn mellem hjulet og dekket, og stanset næsten hele greia
