for før «Fram» skal sprenge sig ut av isen på den andre siden – hvis da ikke noe uforutsett skulde inntreffe. Foruten denne nye tingenes orden bidrar også en annen ting til å gjøre det lunt og koselig. Det er teltet, som nu er slått over skuten;[1] bare akterenden aktenfor kommandobroen har jeg latt være fri, så en kan stå der og se sig om utover isen.» – –
«Søndag den 7. oktober. I kveld er det klarnet op. Stjernehimmel og nordlys. Det er litt avveksling fra det jevnt overskydde vær, med hyppig snefokk, som vi har hatt nu om dagene.
Alt er så stilt; alle sover. Bare sakte skritt på dekket av vaktmannen som våker over skibets sikkerhet; og så vinden som rusker i rigg og telt, og uret som langsomt hakker tiden i stykker der på veggen. Går jeg op, er det svarte natten; stjerner tindrer høit høit oppe, et svakt nordlys flimrer henover det mørke hvelv, og utover i dunkelheten skimter jeg isens lange brede ensformige flate – det hele så usigelig forlatt, så uendelig langt borte fra den higende urolige menneskeslekt og alt dens strev. Hvad er så livet når det blir slik isolert? En underlig innholdsløs prosess. Mennesket – en maskin som spiser, sover, våkner; spiser, og sover igjen; som drømmer i illusjoner, men aldri lever. Er kanskje ikke livet annet? Eller er dette også et kapitel av det evige martyrium, et nytt mistak av den irrende menneskesjel – å forbanne sig selv til denne håpløse ørken, bare for dess sterkere å lenges mot livet som den lot bak sig? Er jeg «feig», eller er jeg redd for døden? Å nei. Men i disse netter kan det komme slik lengsel over en mot all skjønnhet, mot den som rummes bare i et eneste ord, – og sjelen flykter fra denne endeløse stivnede isverden. – Når en tenker på hvor livet er kort, at en drog fra det med fri vilje, tenker på at også en annen pines under den aldri vikende uvisshet, «trofast, trofast til døden . . .!»
«Onsdag den 10. oktober. Jeg er altså 33 år, hverken mer eller mindre. Det er ikke stort å si til det, annet enn at livet går, og vender ikke tilbake. De har vært rørende mot mig idag; her har vært stor
fest. Først overrasket de mig imorges med å ha smykket salongen med
- ↑ Loddlinen sveives op på et spill.
