Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet I-1942.djvu/295

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

til å begynne med, de fór både hit og dit; men efter en stund drog de som voksne hunder, og var over forventning gode. «Kvikk» førte naturligvis an, som et verdig eksempel. Det falt i Mogstads lodd å begynne dressuren; han har hundeuke nu. Hver mann får nemlig nu sin uke å gå med hundene, både formiddag og eftermiddag.

Jeg synes stemningen ombord er så god som mulig nu vi tar på vår annen polarnatt, som jeg håper blir lengere enn noen før har oplevet den. Dagslyset avtar merkbart dag for dag, snart er det borte; men motet avtar ikke. Det forekommer mig næsten som humør og mot helt igjennem er bedre enn noen gang. Hvad grunnen er, vet jeg ikke; kanskje det er vanen. Men ellers har vi det jo i grunnen som plommen i et egg. Vi reker sakte, men forhåpentlig sikkert frem, og lever et sybaritisk liv i overflod. Og denne vinter får vi det vel enda bedre enn forrige.

Fyringsapparatet i byssen virker glimrende; selv kokken finner nu at det er utmerkede greier som nærmer sig idealet. Vi fyrer altså herefter med svartolje der nede, og godt og varmt er det der. En god del av varmen stiger også hit op i arbeidslugaren, og somme tider sitter jeg her og svetter, så jeg må trekke av det ene plagget efter det andre, enda vinduet står oppe og det er flere og tyve graders kulde ute. Jeg har regnet ut at den petroleum vi nu får til belysning vil vare minst 10 år, om vi brente nokså flott 300 dager av året. Men i virkeligheten brenner vi ikke petroleumslamper så meget; vi har jo elektrisk lys et ikke ubetydelig antall dager, og så kommer det nu sommer en gang om året her også – en får da iallfall kalle det så. Selv om en må regne med mulige uhell, som f. eks. at en tank kunde springe lekk og oljen renne ut, så er det like fullt ingen som helst grunn til å spare på lyset; hver mann kan få det han lyster. Og hvad det vil si kan bare den forstå som et helt år har gått med dårlig samvittighet, hver gang han trakk sig tilbake i sitt eget rum for å være alene og arbeide eller lese, og brente lys som strengt tatt ikke var nødvendig, da han jo kunde ha brukt den felles lampen i salongen.

Ennu blir kullene ikke rørt uten til ovnen i salongen, hvor de i vinter skal få lov å fyre efter behag. Det vil allikevel ikke bli noe følelig kvantum om året som går med på den måten, sammenlignet med vårt forråd på henimot 100 tonn, som vi vanskelig får annen bruk