Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet I-1942.djvu/293

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

Da vår drift altså går så meget nordligere enn «Jeannette»s, og da Franz Josefs Land må tvinge isen nordover – såfremt all is som kommer fra dette store basseng skal nordenom der – så er det rimelig at drift-retningen vil bli nordligere efter hvert som vi kommer frem, helt til vi er forbi Franz Josefs Land, og at vi følgelig rekker høiere bredder enn vår drift hittil peker på. Jeg håper iallfall på 85°. Alt har hittil slått godt inn; retningen av vår drift er nøiaktig parallell med den jeg mente å måtte anta for flaket med «Jeannette»-sakene, og som jeg hadde satt ut på kartet til mitt foredrag i London.[1] Denne rute førte omtrent over 87½° n. br. Jeg tør ikke vente en drift som bærer mere nordlig enn en parallell med denne, og har ikke lov til å være annet enn lykkelig om jeg kan opnå det. Vårt mål er jo heller ikke, som jeg mange ganger har fremhevet, å nå nettop det punkt «hvori jordaksen har sin avslutning», men å gå tversigjennem og undersøke det ukjente polarhav. Ikke dess mindre har jeg lyst til å nå polen selv, håper også på muligheten av det, bare vi i mars er kommet såvidt frem som til 84° eller 85° – og hvorfor skulde ikke det kunne hende?»

«Torsdag den 27. september. Jeg har nu bestemt at fra imorgen av skal hver mann ut på ski to timer daglig, fra klokken 11 til 1, så lenge lyset varer. Det er nødvendig. Skulde noe hende, og en var nødt til å ta på hjemveien, er jeg redd for at vi vilde være oprådd med flere av dem, uøvet som de nu er. Mange av dem er jo utmerkede skiløpere; men en fem-seks stykker vilde nok snart få føle sødmen av å bruke skiene, om de skulde til å fare, og uten ski var en solgt.»

Fra nu av drog vi da gjerne ut på ski i flokk og følge. Foruten en god mosjon var det også en stor fornøielse, som alle så ut til å trives vel ved. Det varte ikke lenge før man blev vant til å bruke skiene også i dette lende, selv om de ofte blev brukket i de ujevne skrugarer; men så klinket og lappet vi dem ihop – for å brekke dem på ny.»

«Mandag den 1. oktober. Idag har vi prøvet en kjelke lastet med 120 kilo. Den gikk nokså lett, men var likevel tung å dra, da skiene gjerne vilde glippe unda i dette føret. Jeg tror næsten indianertruger

er bedre i slikt føre og i et lende hvor der er så mange knauser og

  1. De som blev født den 13. desember 1893; det var fire igjen av dem nu.