uten noe spor av skitten brun tone er sjeldne. Jeg trodde den brune farve måtte stamme fra de organismer jeg fant i den nyfrosne brun-røde is her i høst (i oktober måned); men de prøver jeg tok idag består vesentlig av mineralsk støv, blandet med diatoméer og andre bestanddeler av organisk oprinnelse.[1] Samme erfaring har også Blessing gjort, han har tatt adskillige prøver i is-overflaten før i sommer. Jeg må følge dette her videre, og se om alt dette brune skulde være av samme vesentlig mineralske natur, og altså komme fra land. I råkene fant vi en mengde algeklumper, slike som vi ofte tidligere har støtt på. Det kunde være store ansamlinger av dem omtrent i hver eneste liten råk. Og en kunde se at det bredte sig et brunt lag utover isens overflate langt ned i vannet på sidene av flakene. Dette skyldes en alge som vokser på isen. I vannet fløt også en hel del mindre slimklumper, dels hvite, dels gulrøde. Jeg samlet en del av dem. De viste sig under mikroskopet utelukkende å være diatomé-ansamlinger, med en hel del større røde celleorganismer iblandt, av et høist karakteristisk utseende. Disse diatomé-klumper holdt sig alle i en viss dybde, omkring en meter under vannflaten; her kunde de optre i store masser i enkelte småråker. Den omtalte alge bredde sig også mest i den samme dybde, mens deler av den steg op til overflaten. Det var klart at disse diatomé- og alge-ansamlinger holdt sig flytende nettop i den dybde hvor det øvre ferskvannslag hvilte på sjøvannet. Vannet i overflaten var aldeles ferskt, og diatomé-klumpene sank i det, mens de fløt når de kom ned til saltvannet.»
«Torsdag den 19. juli. Det gikk som jeg ventet. Jeg begynner å kjenne vinden her oppe temmelig godt nu. Efter at det har blåst «møllebris» idag, stilner det av nu i kveld, og imorgen skal vi vel ha den fra vest eller nordvest.
Igår kveld gikk den siste cigaren av den gamle kasse, og nu går den første av den siste kassen jeg har. Vi skulde jo være kommet så langt når den kassen var ferdig, men er knapt lenger enn da jeg begynte på den. Gud vet om vi er stort lenger når denne siste også er brukt op. Men det får nu være – røk vekk!»
«Søndag den 22. juli. Nordvesten lot vente på sig en stund; fredag
- ↑ Samme slags støv som jeg har funnet på isen på Grønlands østkyst, og som er omtalt s. 27.
