utover, kun for på ny å la dem forgå, uten at noe øie har sett dem. Det hele er et eneste spill av skjønnhet. Hvorfor? Bare skiftende luner av naturen, følgende de evige lover som ikke spør efter mål eller hensikt? –
Nei, det er fåfengt å gå op bjørn i dette føret! Og jeg trasker tilbake igjen gjennem bløiten.»
«Søndag den 24. juni, årsdagen for vår avreise hjemmefra. Nordlig vind; driver fremdeles syd. Observasjonen idag gav 81° 41,7' n. br.; så det går ikke så fort enda.
Et langt år; meget er gjennemgått – skjønt vi vel er så langt som jeg på forhånd hadde ventet. Jeg sitter og ser ut av vinduet på sneen, som hvirvler ned der ute, båret av nordenvinden. En selsom midtsommerdag! En skulde tro en hadde nok av sneen og isen nu; men allikevel lengter jeg ikke nettop efter grønne lier, iallfall ikke alltid. Tvertom kan jeg jo sitte lange stunder og legge op planer for turer op i isen igjen, når jeg vel er kommet tilbake ... Ja, jeg vet hvad jeg har nådd, og vel så noenlunde hvad der venter, jeg kan nok legge fremtidsplaner; men der hjemme – –?»
«Onsdag den 11. juli. Bredden er 81° 18,8'. Endelig igjen sydlig vind, så det er slutt med driften sydover for denne gang.
Men nu lenges jeg næsten tilbake til polarnatten, til stjernenes evige underland, med det åndeaktige nordlys, og månen seilende gjennem den dypblå taushet. – – Denne evige dag, med sitt overmål av pågående virkelighet, den interesserer ikke lengere, den lokker ikke ut av hiet. Det er en uavlatelig rastløs ilen fra ett arbeide inn i et annet; alt skal gjøres, og intet forsømmes, uke efter uke og dag efter dag, og arbeidsdagen er lang, den er sjelden slutt før lenge efter midnatt. Men igjennem alt den samme følelse av savn og tomhet, som ikke må merkes. Å, men stundom er den ikke til å holde borte, hendene synker viljeløst – så trett, så usigelig trett! Livets fred skal jo for de hellige menn være å finne i ørkenen: her er sandelig ørken nok; men freden – nei, den kjenner jeg ikke; det er vel helligheten som mangler.»
«Onsdag den 18. juli. Jeg var en tur ute i formiddag med Blessing for å ta prøver av den brune sneen og isen, og samle alger og diatoméer i vannet. Flakene er brunskitne på overflaten næsten overalt, i hvertfall er den slags is sikkert den overveiende, mens rene hvite flak
