Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet I-1942.djvu/262

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

ikke komponert for anledningen. Det statelige tog skred to ganger rundt om «Fram» og beveget sig så med stor høitidelighet hen til det store koss. På Storkosset blev der utbragt et leve for «Fram», som hadde ført oss så godt hit, og som nok også vilde føre oss godt hjem igjen. Hvorefter toget atter drog tilbake. Denne gang skar det foran «Fram»s baug, og da det var kommet til lenselemmen på babords side, blev der fra kommandobroen holdt en tale for dagen. Den blev efterfulgt av en dundrende salutt på seks skudd – med den følge at en fem-seks hunder satte avsted over flak og skrugarer, og gjemte sig i flere timer bak hver sitt koss langt borte på isen. Vi derimot drog ned i «Fram»s lune kahytt, som var festlig smykket med flagg, og inntok der en splendid middag, med en vals som innledning. Efter middagen fulgte «bolsing».[1] Så kaffe med kake, og dertil spenderte fotografen cigarer. Stemningen høi. Så ny «bolsing». Efter kveldsmaten optrådte fiolinisten Mogstad, og der blev servert forskjellige lekre saker. I det hele en pen og vellykket syttende mai, iallfall i betraktning av at vi nu hadde overskredet den en og åttiende breddegrad.»

For å gi et inntrykk av vårt sommerliv for øvrig hitsetter jeg noen spredte dagboksoptegnelser:

«Mandag den 28. mai. – – Vi driver snart fortere, snart saktere vestover, og bare litt nord. Jeg har ingen tvil om at ekspedisjonen vil lykkes nu, og regnefeilen var vel ikke så stor enda. Men jeg tror neppe vi driver høiere enn 85° , om vi når det – det vil avhenge av hvor langt Franz Josefs Land strekker sig nordover. I så tilfelle vil det bli hårdt å gi avkall på polen, skjønt det jo i grunnen er en forfengelighets-sak, bare narrestreker mot det vi gjør og håper å fullføre. Men allikevel, jeg må medgi jeg er så stor en narr at jeg gjerne tok polen med det samme; jeg vil vel også prøve på det, såfremt vi kommer forbi der på en noenlunde rimelig tid.

En mild mai dette. Det har vært omkring null flere ganger i det siste; en kan gå oppe og næsten innbille sig en var hjemme; det er sjelden lavere enn noen få kuldegrader. Men sommer-tåken begynner å komme, av og til med rimfrynser i riggen. Ellers er himmelen med sine svevende lette skyer næsten lik en vårhimmel sydpå. At det er

blitt mildt i været, merker vi også ombord; vi behøver ikke å legge

  1. Et smukt navn for søvn ombord i «Fram».