Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet I-1942.djvu/261

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

som det er istemmer de et hyl, så det sikkert må høres i Sibiria, og tretter og kjekler til ulldottene fyker. – At hundene er flyttet ut på isen gjør at vakten nu får den tunge plikt å holde sig på dekket om natten, hvad der ikke har vært skikk før. Men det er nok at bjørnen én gang har vært her og dratt avsted med to av våre kostbare dyr.»

Den 31. juli forøket «Kvikk» igjen vårt samfund med elleve hvalper. De fleste vokste op og blev staute prektige dyr.

De forskjellige merkedager blev festligholdt med stor høitidelighet. Særlig prakt utfoldet vi den syttende mai. Følgende skildring av den tar jeg fra min dagbok:

«Fredag den 18. mai. Syttende mai blev igår feiret med den største festlighet. Om morgenen blev der purret ut med orgelmusikk; «College Hornpipe»s belivende toner lød gjennem rummet og kalte oss til en splendid frokost med røkelaks, oksetunge o. s. v. Alle mann optrådte med syttendemai-sløifer, selv gamle «Suggen» fikk en slik på halen. Oppe hvinte vinden, og det norske flagg fløi lystig flagrende til topps. Omkring klokken 11 begynte deltagerne med sine faner å samles på isen utenfor skuten om babord, og toget ordnet sig. Først ekspedisjonens leder med det rene norske flagg, efter ham Sverdrup med den 6 m. lange stander, som med sitt «FRAM» på rød bunn tok sig ypperlig ut. Så kom en hundeslede med musikken (Johansen med trekkspill), og Mogstad som kusk; derefter fulgte styrmannen med rifle, og harpuner Hendriksen med en lang harpun; så Amundsen og Nordahl med en rød fane. Efter dem kom lægen, som bar en veldig stang med en demonstrativ fane for normal-arbeidsdag, som tok sig gripende ut, – en ullskjorte med bokstavene «N. A.» innsydd på brystet. Derefter kokken med «Peiks gryte» på ryggen; så til sist meteorologene med en merkelig innretning: den bestod av et svært blikkskilt, som der var festet et rødt bånd tversover med bokstavene «Al. St.» på – «almindelig stemmerett».[1] Endelig satte toget sig i bevegelse. Hundene marsjerte gravitetisk, som om de aldri hadde gjort

annet enn å gå i prosesjon, og musikken spilte en høitidelig festhymne,

  1. Hvad disse demonstrasjoner skulde bety er jeg til denne dag ikke blitt klok på. At lægen, som vel kjedet sig av mangel på praksis, forlangte normal arbeidsdag lar sig til nød forklare; men meteorologenes skrik på almindelig stemmerett? Vilde de omstyrte despotiet?