Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet I-1942.djvu/260

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest


Forresten syntes hundene ikke å like sommeren; det var så vått på isen, og så blev det så varmt. Den 11. juni sier jeg: «Idag har vanndammene omkring oss vokset ganske påfallende; det er lite lystelig å gå utenfor skuten i utette sko. Hundene får det våtere og våtere om dagen, og svetter mer og mer i varmen, skjønt det ennu bare en og annen gang er over null grader. For noen dager siden blev de flyttet på isen,[1] hvor to lange hus blev satt op til dem; husene blev gjort av kasser, og består egentlig ikke av annet enn en vegg og et tak. Her tilbringer de nu mesteparten av døgnet, og vi er kvitt all urenslighet ombord, undtagen da av de fire hvalpene som er igjen, og som lever herrens glade dager der oppe, og kappes i dovenskap og lek; dessuten har vi ennu «Ulenka», som er i langsom bedring. Der er samme dagsorden for hundene som i hele vinter. De slippes om morgenen omkring halv ni. Når den tid nærmer sig, holder de det utålmodigste og syndigste leven; hver gang én av oss viser sig på dekket, hyler alle 26 i kor med ville krav på mat og frihet. Straks de er sloppet løs får de sin frokost, en halv tørrfisk eller tre kjeks til manns. Resten av formiddagen tilbringer de med å rote omkring i alle de søppelhauger som finnes; de gnager og slikker på alle de tomme blikkboksene som de har undersøkt hundre ganger før. Kommer så en ny en dansende ned på isen fra kokken, blir det straks slagsmål om eiendomsretten. Ofte hender det at en eller annen kjører hodet for langt ned i en høi smal boks, for å nå til en fettskove som lokker altfor fristende på bunnen, setter sig fast så den ikke får boksen av igjen, og så med dette futteralet over hodet tumler i blinde bortover isen, og gjør de underligste fakter for å bli det kvitt, til stor munterhet for oss som ser på. Trette av dette arbeidet på søppelhaugene strekker de til slutt sine runde pølsekropper pesende i solen, og blir det for varmt der, søker de skyggen. Før middag bindes de igjen. Men «Pan» og andre likesinnede sniker sig gjerne litt før den tid avsted, og gjør sig usynlige bak et iskoss; en ser bare et hode eller noen ører stikke lurende frem her og der. Vil en hente ham, hender det at han knurrer, viser tenner eller tilmed glefser, så legger han sig platt ned og lar sig slepe til fengslet. Resten av døgnet tilbringer de så med søvn og med å puste og pese i

den svære varmen, som riktignok ennu er et par kuldegrader. Rett

  1. Til da hadde de hatt sine hus på dekket.