Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet I-1942.djvu/258

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

skulde ta den op og fant at det var en liten fugl av størrelse som en bekkasin; den spraglede farven på ryggen minnet også om en sånn. Snart efter skjøt jeg den andre med. Ut på dagen kom enda en tredje, som også blev skutt. Da jeg løftet den op, var det liv i den; i det samme spydde den ut et par store reker som den må ha fisket i en eller annen råk. Alle tre var unge eksemplarer, omtrent 32 cm. lange, med sortspraglet grå drakt på rygg og vinger; bryst og underside er hvite med et knapt merkbart anstrøk av orangerødt, om halsen en mørk gråsprengt ring.» I en litt senere alder forsvinner denne spraglete drakt; de blir blå på oversiden, med en sort ring om halsen, og brystet får en fin rosenrød farve. Noen få dager senere blev det skutt enda en del slike måker, så vi alt i alt fikk åtte.

Under alt dette var den aldri ute av mine tanker, den plan jeg hadde tumlet med om vinteren – å undersøke det ukjente hav også utenfor den rute «Fram» drev i. Engstelig voktet jeg hundene, for at ikke noe vondt skulde støte til dem og de kunde holdes i god stand; alt mitt håp stod jo til dem. Visstnok var flere bitt ihjel, og to var ødelagt av bjørn; men der var ennu 26 igjen, og til vederlag hadde vi fått hvalpene, hvorav jo åtte hadde fått lov til å leve. Utover våren holdt hvalpene sig på dekket; men den 5. mai blev deres verden betydelig utvidet. Jeg skriver den dag: «I eftermiddag slapp vi hvalpene på isen, og «Kvikk» foretok straks lengere utflukter med dem for å vise dem omegnen; først hen for å la dem snuse på meteorologens greier, så til bjørnesaksen, så bort for å se på forskjellige skrugarer. Til å begynne med var de meget forsiktige, stirret forskrekket omkring, og våget sig bare langsomt og skrittvis ut fra skuteveggen; men snart tumlet de sig vilt i den nyopdagede verden. «Kvikk» var meget stolt ved å føre sin yngel ut i verden, og streifet glad og livlig omkring, skjønt hun nettop var kommet hjem fra en lang flyvende kjøretur, hvor hun som vanlig hadde lagt sig godt i selen. – I eftermiddag fikk en av de sort-og-hvite hvalper et anfall av galskap; den sprang rasende rundt skuten, gjødde, og bet fra sig i alt den fikk tak i. De andre angrep den, og til slutt sperret vi den inne forut på dekket, hvor den raste en stund; så blev den stille, og synes nu normal igjen. Det er den fjerde av dem som får slike anfall. Hvad pokker er det? Vannskrekk kan det umulig være, ellers måtte den da forekomme også blandt de voksne