nord som 77° n. br. På grunn av de store ismasser som Polarstrømmen driver mot syd langs denne kyst, er det sikkerlig et av de ugunstigste strøk for en sjøferd nordover.
Bedre er det ved Spitsbergen, hvor allerede Hudson søkte hen, da han blev stanset ved Grønland, og hvor han nådde 80° 23’ n. br. På grunn av den varme strømmen som går mot nord utenfor Spitsbergens vestkyst, holdes sjøen fri for is, og det er uten sammenligning det strøk hvor man sikrest og lettest kan nå høie bredder i isfritt farvann. Nord for Spitsbergen var det da også at Edward Parry gjorde sitt allerede omtalte forsøk i 1827.
Lengere østover er isforholdene mindre gunstige, og det er derfor få polar-ekspedisjoner som har lagt sin vei gjennem disse strøk. Den østerriksk-ungarske ekspedisjon under Weyprecht og Payer 1872–74 hadde oprindelig til mål å søke nordost-passasjen, men blev allerede ved sitt første møte med isen satt fast ved nordspissen av Novaja Semlja, drev nordover og opdaget Franz Josefs Land, hvor Payer forsøkte å trenge mot nord med sleder. Han nådde 82° 5’ n. br. på en ø som han kalte Kronprins Rudolfs Land; nordenfor sig mente han da å se en utstrakt landmasse, som han la på omtrent 83° og kalte Petermanns Land. Franz Josefs Land blev besøkt to ganger, i 1880 og 1881–82, av engelskmannen Leigh Smith.
Den danske ekspedisjon i 1883 under Hovgaard hadde som mål å trenge frem til Nordpolen fra Kapp Tsjeljuskin langs østkysten av en utstrakt landmasse, som efter Hovgaards tanke måtte ligge øst for Franz Josefs Land. I Kara-havet kom han imidlertid fast i isen, blev liggende vinteren over, og vendte hjem året efter. Gjennem Bering-stredet er kun få forsøk gjort. Denne vei drog «Jeannette»-ekspedisjonen, som blev ledet av De Long, løitnant i den amerikanske flåte. Neppe noensteds er polarfarerne så håpløst stanset av is på sydlige bredder. Allikevel er denne ekspedisjon den som har hatt størst betydning for min ferd. De Long sier i et brev til Gordon Bennett, ekspedisjonens mæcen, at der efter hans mening var tre veier å velge mellem: Smiths Sund, østkysten av Grønland eller Bering-stredet; men han trodde mest på det siste, som da også til slutt blev valgt. Hovedgrunnen var den japanske strøm, som man mente gikk mot nord gjennem Bering-stredet og videre langs østkysten av
