sydover, enn han kunde reise mot den, og han måtte vende tilbake. Senere er denne reisemetode ikke blitt synderlig benyttet for å trenge frem mot polen. Nevnes kan det dog, at også Markham førte båt med sig på sin sledeferd. Flere ekspedisjoner har nødtvungent tilbakelagt lange strekninger over drivisen på denne måte for å nå hjem efter å ha forlatt eller mistet sitt skib. Særlig kan fremheves den østerriksk-ungarske «Tegetthoff»-ekspedisjon til Franz Josefs Land og den ulykkelige amerikanske «Jeannette»-ekspedisjon.
Å følge det vink som eskimoene gav: å leve på deres vis og istedenfor de tunge båter føre lette kajakker med sig, trukket av hunder, synes få å ha tenkt på, og der har aldri vært gjort noe forsøk på det.
De veier hvor disse fremkomst-måter blev forsøkt, var vesentlig Smiths Sund, havet mellem Grønland og Spitsbergen, ved Franz Josefs Land og gjennem Bering-stredet.
Den vei hvorfra polen i senere tider har vært utsatt for de fleste angrep, er Smiths Sund, og grunnen var vel især den at amerikanske reisende noe overilet påstod at de der hadde funnet det åpne polarhav, og at det strakte sig ubegrenset mot nord. Alle ekspedisjoner blev imidlertid stanset av svære ismasser, som kom drivende mot syd og blev stemmet op mot kystene. Den viktigste ekspedisjon denne vei var den engelske som stod under Nares’s ledelse 1875–76, og som blev utrustet med store pengeofre. Nares’s næstkommanderende, Markham, vant frem til den høieste bredde som inntil da var nådd, 83° 20’, men det kostet store anstrengelser og savn, og Nares mente for alle tider å ha godtgjort umuligheten av å nå Nordpolen ad den vei.
Under Greely-ekspedisjonens ophold i de samme strøk i 1881 – 84 nådde Lockwood et par minutter høiere, til 83° 24’ n. br., som er det nordligste punkt på vår klode hvor menneskefot har trådt før den ekspedisjon som dette verk handler om.
I havet mellem Grønland og Spitsbergen er der gjort adskillige forsøk på å trenge inn i is-traktenes hemmeligheter. Langs Grønlands østkyst forsøkte allerede Henry Hudson i 1607 å nå polen, hvor han håpet å finne åpent basseng med vei til Sydhavet. Han blev imidlertid stanset allerede på 73° n. br. ved et punkt av kysten som han kalte «Hold with Hope». Den tyske ekspedisjon under Koldewey (1869– 70), som besøkte samme farvann, nådde ved hjelp av sleder så langt
