Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet I-1942.djvu/172

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
«ADVARSEL!!!

Da en omvandrende urmaker i lengere tid har drevet den forretning å motta folks ur til reparasjon uten å levere samme tilbake, har jeg ikke villet undlate å advare publikum. Hvor lenge kan slik trafikk drives for øinene på myndighetene?

Urmakerens konstruksjon og signalement er følgende: Middels høide, blondt hår, grå øine, brunt helskjegg, krumbøid i ryggen, i det hele tatt av et lidende utseende.

A. Juell.» [1]


«Den efterlyste person var igår inne på vårt kontor for å anmode oss om arbeide – og vi tror således å burde komplettere signalementet med følgende: Personen flakker som oftest omkring med en flokk taterhunder i hælene på sig, han tygger ivrig tobakk, og hans skjegg synes å lide herunder. Mere har vi ikke å si, da vi ikke følte oss hverken berettiget eller opfordret til å føle ham på tennene.

Red.s anm.»


– Observasjonen for igår gir 79° n. br., 138° 14’ ø. 1. Endelig er vi altså kommet så langt nord igjen som vi var i slutten av september, og nu synes norddriften å være solid, 10 minutter på 4 dager.»

«Mandag den 11. desember. Jeg var en lang tur vestover i formiddag. Det er kranglet å gå over den opskrudde isen i mørket, omtrent som å rote i storstenet ur om natten. En gang trådte jeg midt ut i luften, stupte ned, og forslo det høire kne. Det er mildt idag, bare ÷ 23°.»

«Tirsdag den 12. desember. Var en lang tur sydøstover i formiddag. Isen er av omtrent samme beskaffenhet der som vestover, opskrudd i voller, med flate flak imellem. I kveld begynte bikkjene med ett å holde et forferdelig leven ovenpå. Alle mann var ivrige i kortene, noen spilte whist, noen marriage. Selv hadde jeg ikke sko på, og sa derfor at én fikk gå op og se efter. Mogstad gikk. Levenet blev verre og verre. Efter en stund kom Mogstad ned igjen, og fortalte at alle hunder som kunde nå til satt helt oppe på rekken og gjødde ut i mørket

mot nord. Det måtte være dyr av noe slags, mente han; kanskje det

  1. Denne underskrift viste sig senere å være falsk, og blev gjenstand for en prosess som var så lang og innviklet at plassen ikke tillater oss å gjengi den her.