for å være både dum og dorsk, san,
Bentsen han, san,
er ei sen, san,
sender «svart» tilbars på rappe ben, san.
Blandt de andre som her møter op, san,
ser man «Heika»[1] med sin digre kropp, san.
Han og Lars de speller
som om at det gjelder
helse, hyre, liv og kropp, san.
Amundsen, san,
ser på dem, san,
rister svakt på hodet og går hjem, san[2].
Sverdrup, Blessing, Hansen, og vår Mohn[3], san,
driver «marrias» som profesjon, san;
titt det sig dog hender
astronom sig vender,
sier: «Hør min kjære Mohn, san,
spillet slutt, san,
vi må ut, san,
stjernen bier ei på oss, min gutt, san.»
Læge her ombord må være skitt, san,
kuns til Ivar går han på visitt, san.
Ei det hjelper streve, –
mannen kan ei leve
når at alle andre lever godt, san.
Derfor han, san,
fikk i stand, san,
en avis for oss ombord i «Fram», san.
Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet I-1942.djvu/171
Denne siden er ikke korrekturlest