Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet I-1942.djvu/161

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

lenger øst enn noensinne. Vi har igjen nymåne og kunde altså vente skruing; isen er også begynt å røre på sig; alt i lørdags tok den til å åpnes, og for hver dag har den sprukket mer. Råkene har vært store, og bevegelsen er stadig føleligere. Igår begynte det å skrue så smått, imorges ved femtiden merket vi også skruing. Idag har isen åpnet sig langs skuten, så hun ligger omtrent flott.

– – Her sitter jeg i stillheten og vinternatten på det drivende isflak, og ser bare stjernene over mig. I det fjerne filtrer livets tråder sig sammen i den innviklede vev som strekker sig uavbrutt fra livets milde morgenrødme mot isens evige dødsstillhet. Tanke følger tanke, det hele pilles i stykker og blir så smått. Men høit over altsammen hever sig en skikkelse . . . «Hvorfor reiste du?» . . . Kunde jeg annet? Kan elven stanse sitt løp og gå mot bakke?

Min plan ligger knust. Mine teorier, mitt slott, hvor jeg bredde mig selvsikker, høit over alle tåpelige innvendinger, – ved det første vindpust styrter det sammen som et korthus. Bygg op de sinnrikste teorier, og du kan være sikker på at virkeligheten vil trosse dem alle. Trodde jeg da så sikkert? Å jo, stundom; oftest. Men det var selvbedrag, beruselse. Bakom alt resonnementet satt en indre tvil på lur. Det var som om jo lenger jeg forsvarte, dess mer nærmet jeg mig tvilen. Og dog – – Nei, nei! Dette sibiriske drivtømmer er ikke til å komme forbi. – Men om vi nu allikevel er på gal vei, hvad så? Noen menneskehåp skuffet, det er det hele. Om vi går til grunne, hvad har det å si i evighetens uendelige kretsløp?»

«Torsdag den 9. november. Jeg tok idag en rekke temperaturer og vannprøver i sjøen for hver 10 meter like til bunns. Dybden var 53 m. En forbausende jevn temperatur gjennem alle lag av omkring ÷ 1,5°. Det er det samme jeg før har funnet her syd. Det er altså bare polarvann her. – Der er lite skruing; en antydning imorges, og litt klokken 8 i kveld, likeså et par knepp utover kvelden, mens vi spilte kort.»

«Fredag den 10. november. Drev i formiddag på med vannprøvene fra igår, og gjorde de fortvilede undersøkelser med Tornøes elektriske apparat, da alt må være knøttende stilt ombord. Alle manns skrekk.» De lister sig rundt på tå, og samtalen føres i den lavest mulige hvisken. Men det er lett å glemme sig – snart begynner en å banke oppe