halvannen, høist to dager, blev det sagt. Vi må nordover og se hvad dette er. Jeg tenker mig muligheten av at nettop der ligger grensen mellem den isdrift «Jeannette» var i og den pakke som vi nu driver sydover med, – eller skulde der være land?
Vi har fått nok av naboskapet med det revnede flaket og varpet oss et stykke akterover efter middagen, da isen begynte å sige sammen. Nu henimot kvelden begynte skruingen igjen for alvor, og især var den slem rundt om restene av vårt gamle flak, så jeg tror vi kan være glad over å ha sloppet bort. Det er klart at skruingen her står i forbindelse med, eller kanskje skyldes, flodbølgen. Den kommer regelmessig til bestemte tider; to ganger slakner isen, og to ganger skruer den sammen i hvert døgn. Skruingen er falt så ved fire-, fem-, seks-tiden om morgenen, og omtrent ved samme klokkeslett om eftermiddagen, og mellem disse tider ligger vi tildels i åpne klaren. At skruingen nettop nu er så sterk skyldes vel springfloden; vi hadde nemlig nymåne den 9., nettop første dag det var skruing. Da var det like over middag vi merket det; men det er kommet senere for hver dag, og nu skruer det klokken 8 om kvelden.»
Den tanke at skruingen for en vesentlig del har sin grunn i tidevannsbølgen er allerede før gjentagne ganger fremsatt av forskjellige polarfarere. Under «Fram»s drift hadde vi bedre leilighet enn de fleste til å studere denne foreteelse, og det er efter vår erfaring utvilsomt at tidevannet i stor utstrekning fremkaller bevegelse og skruing i isen. Især er dette tilfelle ved springflod, mest ved nymåne, mindre ved fullmåne. I mellemtidene var der som regel liten eller ingen antydning til skruing. Men denne tidevanns-skruing optrådte dog ikke hele tiden under vår drift. Det var særlig første høst, mens vi var i nærheten av det åpne hav nord for Sibiria, og det siste år, da «Fram» nærmet sig det åpne Norskehav, at den kunde iakttas; i det indre av polarbassenget var den vanskeligere å påvise. Skruingene optrer her mere uregelmessig og skyldes vesentlig vindene og den isdrift som derved fremkalles. Tenker man sig disse umåtelige ismasser i drift i en bestemt retning, og de så plutselig møter hindringer – f. eks. andre ismasser som er stanset eller endog satt i drift i motsatt retning av en vindforandring i fjernere strøk – da er det lett å skjønne at et voldsomt press må opstå.
