av alle krefter: «Bjørn, bjørn!» og skar avsted mot skuten alt de vant. Men bjørnen holdt sin støe kurs til teltet, og først da den hadde undersøkt alt der, drog den efter dem.
Det var en mager hanbjørn. Det eneste som fantes i maven på den da den blev åpnet, var et stykke papir med navnet «Lütken & Mohn». Det hadde vært innpakningspapir til en skiløkt, og var brukt av en av oss på isen ensteds. – Efter den dag var det flere av ekspedisjonens deltagere som knapt forlot skuten uten å være bevæpnet til tennene.»
«Onsdag den 4. oktober. Nordvestlig vind igår og idag. Igår var det ÷ 16° C. og idag ÷ 14. Jeg har arbeidet i hele dag med loddskudd og fikk omtrent 1500 meters dyp. Bunnprøven bestod av et lag grå lere øverst, 10–11 centimeter tykt, og derunder brun lere eller mudder. Temperaturen i dypet var høiere enn ventet. Der røk det grunne polarbasseng i vasken, og der gikk det kolde ishavsvann samme vei!
Mens vi holdt på med å hale op linen i eftermiddag, sprakk isen litt aktenfor «Fram», og sprekken videt sig så hurtig at tre av oss, som var ute for å berge is-ankrene, måtte lage oss bro av et langt bord for å komme over den og tilbake til skuten igjen. Senere på kvelden var det litt skruing i isen, flere nye råker dannet sig også aktenom den første.»
«Torsdag den 5. oktober. Da jeg imorges skulde klæ på mig til frokosten, kom styrmannen farende og sa det kom en bjørn. Jeg var snart på dekket og så den komme op fra syd, i le av oss. Den var ennu på lang avstand, men stanset og lurte. En stund efter la den sig ned. Hendriksen og jeg satte avsted mot den, og var så heldige å felle den med en kule gjennem brystet på 250 meters hold, nettop som den vilde rømme sin vei.
Vi gjør oss klar for vinteren og skruingene nu; i eftermiddag tok vi op roret. Vakkert vær idag, men koldt; ÷ 18° C. klokken 8 i kveld. Ved visitasjon av lægen i aften blev det opdaget at vi fremdeles har lus ombord, og jeg vet ikke hvad vi skal gjøre. Dampen har vi ikke lenger,– vi får vel sette vårt håp til kulden.»
Jeg kan ikke si annet enn at jeg følte mig uvel ved denne opdagelse; fikk vi lus i alle våre skinnklær, så jeg ingen utvei. Dagen efter
