(15. september) – «er det ingen mening i nu, så sent; selv om ikke sandgrunnene var, vilde det koste for megen tid, muligens et år, og dessuten er det jo slett ikke sikkert at «Fram» overhodet flyter op dit; det kunde også bli en kjedelig historie å få henne på grunn i dette farvann. Men, men – hundene hadde vært gode å ha. Hadde der så sant vært et par dager til å løpe på, skulde vi vel ha klart det; men et år er for meget å tape; vi drar på østover, like mot de Nysibiriske Øer; nu er leiligheten god og utsiktene for alvor lyse.
Isen her volder mig ikke lite hodebrudd. Hvorfor i all verden er den ikke sopt nordover av den strøm som jeg mener setter mot nordfra denne kysten, og som vi da også har fått føle? Og så er denne isen så svær og tykk; den ser ut til å være flere år gammel. Kommer den østenfra, eller ligger den kanskje og maler rundt her i sjøen mellem Lenas «nordgående strøm» og Taimyr-halvøen? Kan ikke si det ennu; men iallfall er den forskjellig fra den tynne årsgamle is vi har møtt hittil, i Kara-havet og vest for Tsjeljuskin.»
«Lørdag den 16. september. Holder nordøstlig kurs (misvisende) gjennem åpent vann og nokså langt nord, men ser ingen is, og luften er mørk nordover. Mildt vær, og vannet forholdsvis varmt, helt oppe i + 20 C. Strømmen har vi imot; vi er stadig betydelig vestenfor vårt bestikk. Vi så flere ærfuglflokker i løpet av dagen. Skulde vi ha land nordenfor oss, og skulde det være det som holder på isen?»
Den følgende dag møtte vi is og måtte holde noe sydover for å gå klar av den, og jeg begynte å få frykt for at vi ikke skulde komme så langt som jeg hadde håpet. Men i mine optegnelser for dagen efter (mandag 18. september) heter det: «En ypperlig dag. Har satt kurs nordover, vest for Bjelkovøen. Åpen sjø, god vind fra vest, god fremgang. Været klart; ut på eftermiddagen fikk vi også litt solskinn. Klokken 12 1/4 blev kursen forandret til N. t. O. (mv.). Nu er det altså der skal begynnes for alvor. Nu skal det stå sin prøve, om forutsetningene for hele planen er riktig, om vi når et stykke nord her og finner nordgående strøm. Hittil er alt gått bedre enn jeg hadde ventet det. Vi er på 75 1/2° n. br., og enda åpent vann og mørk himmel mot nord og vest. – På kveldsiden fikk vi is-lyse forut og på styrbord baug. Ved syvtiden mente jeg også å kunne se is, som imidlertid høinet sig så regelmessig at det mere lignet land; men det var for mørkt til at
