vi var kommet inn i. Nu så det jo imidlertid ut til at vi skulde få det utredet. Men dessverre – nettop i dette spennende øieblikk kom det tykke igjen, med slut og regn, og vi måtte overlate det til fremtiden å løse gåten.
Tykket var tett, og natten kom med mørke, så vi skimtet ikke landet på noen lang avstand. Det kunde kanskje være litt vågelig å fortsette nu; men leiligheten var for gunstig; vi minket litt på farten og holdt det gående utover natten langs kysten, klar til å vende så snart det blev varskudd land forut. I bevisstheten om at det var Sverdrup som hadde vakt, krøp jeg til køis med lettere sinn enn på lang tid.
Klokken 6 næste morgen (7. september) kom Sverdrup og purret mig med den melding at vi var kommet forbi Taimyr-øen eller Kapp Laptev klokken 3 om natten, var nu på Taimyr-bukten, men hadde tett is og en ø forut. Vi kunde muligens komme op til denne øen, da det nettop hadde åpnet sig en råk i den retning; men der var en rivende «tullstrøm», og det seg ihop bak oss, så vi for øieblikket måtte tilbake igjen. Efter frokost gikk jeg i tønnen. Det var strålende solskinnsvær. Jeg fant at Sverdrups Ø måtte være fastlandet, som imidlertid kom merkelig langt vest mot hvad kartene angir; jeg kunde ennu se Taimyr-øen bak mig, og de østligste av Almqvists eller Nordenskiölds Øer[1] lå og blinket i solen i nordvestlig retning. Det var en lav sandodde vi hadde forut, og jeg kunde forfølge landet sydover helt til det forsvant i horisonten inn mot bunnen av bukten i syd. Så kom der en smal stripe hvor bare åpent vann var å øine. Derpå dukket landet op på den vestre side og strakte sig opover mot Taimyr-øen. Med sine høider og runde koller var dette landet vesentlig forskjellig fra den lave kysten på østsiden av bukten. Den brede landtunge vi her hadde opdaget, og som lukker den østlige del av den tidligere Taimyr-bukt, fikk navnet Kong Oscars Halvø.
Nordenfor odden forut så jeg klart vann; der var en del is mellem det og oss; men «Fram» tvang sig igjennem. Da vi kom rett ut for
odden, blev jeg overrasket ved plutselig å se sjøen dekket av brunt
- ↑ Som et lite tegn på vår takknemlighet mot den mann som viste oss veien langs Sibirias kyst, blev øgruppen nord og nordvest for Taimyr-øen opkalt efter Nordenskiöld.
