Hopp til innhold

Side:Munch Ephemerer.pdf/116

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
Theatret.

Theatret her er Eet og Alt;
Man taler om intet Andet –
Et Stykke som gik, et Stykke som faldt
Er Nyt for hele Landet.

Man bruger Kunsten som Surrogat
For Livet, det færske, det ægte:
Og Sligt forstaaer man at tage fat,
Det lader sig ikke nægte.

Ved Trylleordet fra Hendes Mund
Bortdrömmes hver bitter Time –
Man kan vel glemme sin Skam en Stund
Over den herlige Mime.

Hjemme gaaer det just modsat til:
Der groer det Reelle alene,
Der giver Folket sit eget Spil
Paa Livets alvorlige Scene.

Men Smagen – hvo vilde nægte det? –
Dog falder lidt i det Grove:
Naar man har politisert sig mæt,
Lægger man sig til at sove.

Her har man strax Extremer to:
Jernrustet Kampen at gjæste –
At vugges i Kunstens Arm til Ro –
Gud veed hvad der er det Bedste.