Side:Mit Liv.djvu/95

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent

skyldning. For første Gang efter mit Giftermaal følte jeg mig bedrøvet og nedtrykt, og stærkt i Tvivl om, hvor vidt jeg havde handlet rigtigt i at sige Farvel til min Profession og slaa ind paa mit nuværende Liv. Og denne Modløshedens og Tvivlens Aand fik efterhaanden saa stærk Magt over mig, at den ogsaa paavirkede mig i fysisk Henseende; jeg blev mere og mere træt og slap, og det endte da med, at jeg vendte om og gik hjem igjen. Da jeg kom ind i Gaarden, stod Ingeniøren ved Havelaagen sammen med Generalindens Faktotum, den koparrede Moses, der saa’ dygtig forlegen ud og krammede sin Hat i Hænderne. Denne Moses, der fungerede som en Slags Forvalter hos Fru Tscheprakof, var en lille mager Fyr paa knap 25 Aar med et snedigt Ansigt og smaa, listige Øjne.

«Hvor Fanden er Bohavet henne?» raabte Ingeniøren. »Der var jo baade Møbler, Vaser og Malerier oppe i Hovedbygningen, og nu er det væk altsammen. Jeg kjøbte Ejendommen med Bygninger, Indbo og det hele, og nu har Kællingen set sit Snit til at stjæle alle Møblerne.»

«Nej, Deres Højvelbaarenhed tager fejl, Løsøret gik ikke med i Kjøbet,» svarede Moses i en usikker Tone. «Jeg husker det tydeligt, for jeg var selv til Stede, da Handelen blev afsluttet.»

«Hold Mund!» raabte Ingeniøren med en Røst, der rungede ud over Gaarden og Haven, og da jeg saa’, hvor rasende han var, listede jeg mig videre og ind i Huset.