teorier om hvad der var foregått, men jeg måtte også fremkaste en og annen formodning. Når hans førte feil, måtte min peke i en litt riktigere retning, men ikke helt riktig, han måtte intet kunne forstå eller gjette sig til. Endelig måtte jeg meddele ham i et naturlig tonefall at jeg ønsket å reise, og at Nina skulde bli med.
Men fremfor alt måtte jeg være almindelig, — det var ordet, det var løsenet.
Så hadde jeg da med mine egne hender slått et menneske ihjel — det var latterlig, at det betød så meget for mig, og gikk så inn på mig, — rundt om i verden er der millioner av menn, som har mere blod på sine hender, men som allikevel sover godt.
Og tankene jaget og jaget som skygger gjennem mitt utmattede hode.
Jeg tenkte også på dig, opdagelseschef, på hvilket slag dette blir for dig. Nogen offentlig skandale behøver du vel imidlertid neppe å frykte, for alle parter har til syvende og sist interesse av å tie med saken. Russerne må tie, de er selv de mest kompromitterte av alle ved at de for det første selger en verdensberømt diamant i nattens mulm og mørke, og at dernæst deres tillitsmenn begår mord for å ta den tilbake. Kanskje vil hollenderne også tie, man kan aldri vite. Det har visstnok kostet dem en formue, som Sovjet har stukket i lommen, men det er lite smakelig, at et stort, verdenskjent diamantsyndikat innlater sig på en affære, hvori det spiller en rolle, som betenkelig nærmer sig en helers efter den almindelige europeiske straffelovgivning.
Jeg regner dog for sikkerhets skyld med den mulighet at vi kan bli eftersøkt, men som politimann er jeg såpass erfaren på området, at jeg vet, hvor det internasjonale politi har sine svakeste og åpneste masker, jeg nærer ingen bekymring for fremtiden forsåvidt, men selvfølgelig må Nina for en tid fremover avstå fra sine engagementer.
