Jeg skriver ned denne samtale, fordi jeg ikke kan bli klok på om den knyttet sig til et almindelig parti sjakk, eller om den inneholdt en dobbeltmening. Om der lå noget under . . . . Han var så villig til å gi fra sig ledelsen, fullmektigen. Og han var bestemt på å reise inn til Oslo. Har han funnet et spor, som jeg ikke vet om?
Jeg har bedt fullmektigen ta med denne rapport ned til Oslo og levere den til Herr Opdagelseschefen.
Erbødigst
Jens Karlsen.
Fotnote, skrevet med blyant med politifullmektig Bjelkes håndskrift:
P. S. Som du vil se har jeg rettet rapporten i litt større utstrekning enn vi pleier, før vi leverer våre underordnedes rapporter videre. Jeg har ikke bare gjennemlest den og — som vanlig — tatt mig av ortografien, men jeg har også puttet inn ett og annet av sprogets små forsonende og omgjengelige overgangsord, hvor Karlsen var mest staccato og byråkratisk. Men innholdet er naturligvis helt og holdent hans fremdeles, mens formen kanskje er blitt tillempet litt henimot den samme, som de øvrige rapporter er holdt i.
XI
under dens tunge, skjebnesvangre
stemning.
Kjære Opdagelseschef!
Langfredag d. 3. april 1931. Jeg innleder min rapport med den telefonsamtale jeg hadde med dig i formiddag. Du var så elskverdig i stemmen. Du takket mig for mitt arbeide og den underholdning jeg hadde beredt dig ved
