Side:Marie Antoinettes fengselstid og død.pdf/45

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

33

MARIE ANTOINETTES FÆNGSELSTID OG DØD

omskabe denne bygning til et fængsel! Tusinde gange har jeg i tidligere aar anmodet greven af Artois om at lade Temple nedrive. Min angst for dette taarn har sikkert været en for udanelse om alt, hvad jeg vil komme til at lide bag dets mure.“ Kommunen bestemte endvidere, at alle fremmede perso ner skulde fjernes fra kongefamilien. Prinsesse Lamballe

KONGEFAMILIEN TRÆDER IND i TEMPLE

samt fru de Tourzel og hendes datter var de eneste, som fik tilladelse til at folge med til Temple. „Jeg er altsaa fange,“ sagde Ludvig den sekstende. „Karl den første var lykkeligere end jeg; man lod ham beholde sine venner, indtil han besteg skafottet." Han vendte sig mod de faa, som var blevne hos ham i klosteret, og befalede dem at trække sig tilbage. „ Mine herrer,“ sagde Marie Antoinette under hulken, „først i dette øieblik føler vi, hvor forfærdelig vor stilling er. I mildnede den ved eders nærværelse og ved eders hengiven hed!“ Inden de gik bort, lagde tjenerne, hvad de havde hos sig af penge og værdisager, i stilhed hen paa et bord. Clara Tschudi: Marie Antoinette 111

3