- Vi foreslår en styrket skolehelsetjeneste med bedre informasjon overfor gutter. Det er viktig med holdningsskapende arbeid inn i skolen om menn og helse, livsstil og forebygging. Skolehelsetjenesten i grunnskole og videregående skole er en sentral arena for å etablere god kontakt mellom menn og helsevesen i tidlig alder.
- Vi trenger kjønnsspesifikke lavterskeltilbud til menn knyttet til helse og livskvalitet, med høy grad av tilgjengelighet og god informasjon om tilbud. Erfaring viser at menn oppsøker slike tilbud når de finnes (Reform, ATV).
- Vi ber om utredning av en livsfasebasert arbeidstidsreform som tar hensyn til at småbarnsforeldre er de som samlet sett er mest presset på tid med hensyn til balansen mellom arbeidsliv, hjem (omsorg/hushold) og fritid.
- Det må drives opplysende arbeid om prostatakreft og om muligheter til å ta PSA-prøver.
- Det må utarbeides en plan for kompetanseheving hos allmennpraktikere når det gjelder oppfølging av prostatakreftpasienter.
Torbjørn Røe Isaksen og Andre Oktay Dahl reserverer seg mot pkt. 6.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) sitt årlige integreringsbarometer fra 2007 fikk oppmerksomhet i media fordi den viser til at det ikke står bra til med integreringen her i landet. Integreringsbarometeret viser at nordmenns holdninger overfor innvandrere generelt, og muslimer spesielt, er dårlig. For få flyktninger og innvandrere har etablert seg med jobb. Integreringsbarometeret sier dessverre ingenting om hvordan det går med integreringen av barn og unge med flyktningbakgrunn. Siden fremtiden tilhører barna, mener vi det er avgjørende at det rettes et sterkere fokus på den offentlige innsatsen for å fremme inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn.
Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og forskning gjort ved Norsk institutt for oppvekst og aldring (NOVA) viser at særlig gutter og menn med flyktning- og innvandrerbakgrunn i gjennomsnitt er mer utsatt for å utvikle problemadferd, og etablere seg i negative ungdomsmiljøer enn etniske norske ungdommer. Barn med flyktningbakgrunn har åtte ganger så stor fare som etniske norske barn og vokse opp i fattigdom. De har langt lavere deltakelse i idrett og fritidsaktiviteter og har vanskeligere for å etablere nettverk i nærmiljøet. Dette er avgjørende risikofaktorer som kan føre til problemadferd. Enkelte familier etablerer seg raskt og tilpasser seg godt det norske samfunnet, men for de aller fleste er denne integreringen en tung og tidkrevende prosess. De siste årene har flyktinger fra Tsjetsjenia, Somalia og Irak utgjort de største gruppene som får oppholdstillatelse i Norge. Flyktinger fra Tsjetsjenia og Irak er i stor grad barnefamilier. Dette er flyktninger fra de verste konfliktområdene i vår samtid, og som ofte har vært på flukt i flere år før de kommer til Norge. Barn og unge med slik bakgrunn trenger foreldre som kan ivareta deres behov for trygghet og stabilitet. I tillegg trenger disse barna hjelp til å etablere seg i nærmiljøet gjennom venner og aktiviteter, for senere å kunne lykkes med å ta utdanning og få jobb i det norske samfunnet.
Samfunnsutviklingen i Norge de siste 25 årene, etter det forskningsstiftelsen FAFO kaller det tredje hamskifte, har ført til store endringer i familien, arbeidslivet og oppvekstforhold generelt. Barnehager, skoler og fritidsordinger har blitt viktige sosialiseringsarenaer og kjernefamilien har delvis gått i oppløsning. Vennegjengen og ungdomskultur er blitt viktigere sosialiseringsfaktorer på bekostning av gode relasjoner til familien. Til sammen skaper dette sosiale strukturer som gir barn og unge ytre trygghet innen institusjoner som barnehager og skoler, men samtidig reduserer dette barnas muligheter til å skape indre trygghet gjennom
