Side:Mørch - Da Kristiania var smaaby.djvu/84

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
76


Naar saa Eger indfandt sig, spurgte Scweigaard forundret:

«Hvad skal De, min gode mand?»

Eger svarede da, at han skulde tage maal af ham til en ny dress, hvortil professoren blot sagde:

«Naa saa naa, ja vær saa god!»

Som allerede anført, faldt han ofte hen i dybe tanker. Naar han f. eks. skulde hilse paa en, kunde han saaledes blive staaende i flere minuter med vedkommendes haand i sin, og saa pludselig slippe den og gaa uden at have mælet et ord.

Den, der har talt med Schweigaard, vil aldrig kunne glemme hans aandrige ansigt og sjælfulde øine.

Et smukt syn var det at se ham tage sine daglige ture opover Carl Johansgade, om vinteren altid iført et lyseblaat silkehalstørklæde, der klædte ham overordentlig, især da han med alderen havde faaet sit vakre, sølvhvide haar.

Uforglemmelig staar den stund for mig, da han og hans elskede hustru paa én baare blev ført til graven. Saa stor en begravelse har neppe hverken før eller siden været seet i Kristiania. Han døde 2den februar 1870.