Side:Mørch - Da Kristiania var smaaby.djvu/56

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
48

hørt at ansees — saaledes som i tyveaarene — for en fornøielig sport, hvorpaa der egentlig ikke var noget at sige, at gaa ud til Vaterland og Grønland for at faa sig et ordentligt slagsmaal.

At sederne ikke længer tilbage i tiden skulde være saa raa, synes ganske utroligt, men en meget paalidelig og hæderlig person, assistent i rigsarkivet Andreas Knoph, der levede lige op i ottiaarene, fortalte, at han i sin studentertid mange gange var ude paa saadanne expeditioner.

At føre en proper næve, som det i datidens sprog hed, ansaaes for en meget prisværdig egenskab, der vakte beundring og lovord.

Som en person, der i fortrinlig grad havde denne egenskab, nævnte altid Knoph studiosus medicinæ Petter Frelsen, død som overtoldbetjent i Skien. En prøve paa sin færdighed i at føre en proper næve aflagde han paa en saa eklatant maade engang nede paa Toldbodbryggen, at en bryggesjauer, der stod ved siden og saa paa, hvorledes Frelsen med en eneste velrettet næsestyver slog en mand overende, i begeistring udbrød:

«Nu har jeg da i mine levende dage ikke seet mage til nethændt karl før!»