Side:Mørch - Da Kristiania var smaaby.djvu/52

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
44


Sin glæde herover gav kongen tilkjende under en herresoiré i palæet paa den ganske pudserlige maade, at han gik omkring mellem gjesterne og sagde: «Fumez messieurs, fumez donc!» Han troede nemlig, at naar nordmændene kun fik lov at røge tobak af hjertens lyst, var alting vel.

Fra kongens side var det en stor overvindelse at finde sig i, at der røgtes tobak i hans nærhed. Han afskyede tobaksluft som pesten. Jeg har engang overværet en desinfektion i anledning af denne Carl Johans modbydelighed for tobak.

Jeg kom som barn hyppig i huset hos kaptein Sparre,[1] hvis sønner Emil[2] og Jacob[3] var mine kamerater. Engang kom kaptein Sparres gamle vaabenbroder, den senere fra den dansk-tyske krig saa berømte kaptein Helgesen, derop for at lade sig inspicere af den fransk-fødte fru Sparre, inden han begav sig til en audiens hos Carl Johan i anledning af sin ansøgning om paany at faa indtræde i den norske armé. Fru Sparre fandt ham saa vel indrøgt med tobak, at hun tog en hel flaske eau-de-Cologne, en paa den

  1. Død som krigskommissær i Bergen.
  2. Afdelingschef i Norske Veritas.
  3. Senere stadsfysikus i Bergen og stortingsrepræsentant.