Side:Mørch - Da Kristiania var smaaby.djvu/28

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
2O


«Hvad vil han her, tror han maaske, at jeg tager noget med mig?»

Jeg kan ikke negte, at jeg blev noget perpleks, men summede mig dog snart paa, at meningen var at være gemytlig og hyggelig og sige:

«Gjør Dem ingen uleilighed, jeg hjælper mig saa godt selv.»

I et selskab hos statholder Løvenskiold saa jeg engang en anden af disse Martii sønner. Han stod i en ivrig passiar med nogle andre herrer. Under dette kom en tjener med et bret med kaffelikører hen til gruppen og sagde:

«Befales curaçao eller marachino?»

Da man ingen notis tog af tjeneren, gjentog denne et par gange sit «befales o. s. v.»

Vor krigsmand blev nu, ialfald tilsyneladende, ærgerlig, vendte sig om og sagde med en barsk stemme paa godt dansk:

«Aah skenk blot i, det er vel noget skidt, alt det han har!»,

Denne udtalelse var jo ikke videre artig mod verten, men det var der ingen, som brød sig om, man vidste, at det ikke var ondt ment, og at det, som man i de dage vilde have sagt, kun var en «façon de parler».