Side:Mørch - Da Kristiania var smaaby.djvu/13

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
5

hinanden, maatte man drikke helt ud og derefter gjøre den saakaldte «nagelprobe», det vil sige, vende glasset om, saa kanten berører neglen, der ikke maa blive fugtet af en eneste draabe.

Der var i de dage ikke saadant jag og kav, man havde ikke slig hast som nutildags. Selv til langt op i trettierne, eller i min barndom, kunde man, naar man en sommereftermiddag tog sig en tur udover Storgaden, næsten i hver anden butikdør se kjøbmanden, gjerne en fed og rundkindet person, staa i skjorteærmerne med en sølvbeslagen merskumspibe og veksle spøgefulde bemerkninger med kunder og forbigaaende. Hvor ser man nu slige glade personer?

Selvsagt er det, at naar disse herrer holdt gjestebud, gik det muntert til. Folk paa den tid vilde have holdt med pianist Lindholm; ved et middagsgilde vendte han sig til sin sidemand, hans høiærværdighed stiftsprovst Rohde, som sad med et bededagsansigt, og sagde:

«Sup och se glader ut, din skälm!»

Isak Muus, der først boede paa Vøien mølle oppe ved Sagene og senere paa Ullevold, var en saadan jovial herre paa den omhandlede tid.