Side:Lov om reindriften av 12. mai 1933.pdf/66

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
62
 

d. Uteblir formannen ved sakens foretagelse, blir saken dog å fremme, når retten ikke finner formannens nærvær nød­vendig, og formannen derhos har fått lovlig forkynnelse og ikke har godtgjort, at så vel hans egen som næstformannens ute­blivelse skyldes lovlig forfall eller at næstformannen ikke i tide har kunnet få fornødent pålegg.

Møter sakfører for formannen, blir saken alltid å fremme, når retten ikke finner formannens nærvær nødvendig.

Formannens møte i retten kan ikke fremtvinges.

e. Bestemmelsen i lov om rettergangsmåten i straffesaker av 1. juli 1887, dens § 322 jfr. § 366, angående spørsmål til tiltalte om hans personalia, finner ikke anvendelse.

f. Skadelidte kan avhøres, dog uten edfestelse.

g. Bestemmelsene i ovennevnte lovs §§ 373 og 377 har ingen anvendelse.

h. Feil ved takstforretningen kommer ikke i betraktning, medmindre domstolen finner det sannsynlig, at den har vært bestemmende for forretningens resultat.

i. Fellende dom skal lyde på, at reinbeitedistriktets flytt­lapper (jfr. dog § 42, annet ledd) dømmes til, en for alle og alle for en, å betale erstatningsbeløpet og i tilfelle omkostningene.

j. Dommeren skal forkynne dommen for partene i retten. Kan ikke dette skje, skal han besørge dommen forkynt. Efter forkynnelsen sender dommeren dommen og sakens dokumenter til fylkesmannen med spesifisert opgave over sakens samtlige omkostninger.

§ 56. Anke til underdommeren.

Hvis skadelidte eller formannen blott anker over, at takst­forretningen lider av formelle feil eller at dens utfall helt eller delvis skyldes feilaktig anvendelse av nærværende lovs bestem­melser om flyttlappenes erstatningsplikt eller annen feilaktig