Side:Lov om reindriften av 12. mai 1933.pdf/124

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
120
 

eller ulempe for jordbruk, fedrift, skog, seter, slåtte eller lavtak.

Formuen sådant forbud utferdiges, må herredstyret og mulige reineiere gis anledning til å uttale sig.

Kongen kan oppeve forbudet, når han efter å ha inn­hentet herredstyrets uttalelse finner føie dertil.

§ 101. Tvungen utleie av reinbeitemark.

Kongen kan gi den eller dem som driver eller akter å drive reindrift, tillatelse til for et tidsrum av inntil ti år, å forlange leiet, for en del av året eller for hele året, reinbeitemark utenfor reinbeitedistrikt (§ 2) i stats- og bygdealmenning og på privat eiendom. Sådan leie kan dog alene kreves, såfremt marken i de siste to år har ligget og fremdeles ligger helt eller i det vesentlige unyttet som beite og dens anvendelse til reinbeite ikke antas å ville være til vesentlig skade eller ulempe for eier eller bruksberettiget.

I mangel av overenskomst avgjøres det ved skjønn, som styres av lensmannen, hvorvidt ovennevnte vilkår for tvungen leie er til stede, og hvor stor godtgjørelse og i tilfelle ulempe erstatning der skal betales, samt for hvilken mulig skade ved rein der skal ydes erstatning.

Kongen kan når som helst tilbakekalle tillatelsen, når han dertil måtte finne føie. I så fall må leieren gis en frist av minst et år til å trekke sin reindrift bort fra den leiede mark.

§ 102. Hunder.

Lov nr. 4 av 9. juli 1926 om ansvar for skade på bufe ved hund m. v. skal ha tilsvarende anvendelse, når rein, som omhandles i §§ 88 litr. b, skades eller jages av hund på reinens tillatte opholdssted.