Side:Lov om reindriften av 12. mai 1933.pdf/122

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
118
 

§ 99. Særlig tillatelse til reindrift på fremmed eiendom.

Fylkesmannen kan efter å ha hørt herredstyret eller herred­styrene tillate lapp, som ikke omfattes av § 1, som er norsk statsborger og som for kortere eller lengere tid har tatt bopel i reinbeitedistrikt, å utøve reindrift i dette og om fornødent tillike i annet eller andre reinbeitedistrikter på samme måte og med rettigheter og forpliktelser som for flyttlapper fastsatt i første del.

Sådan tillatelse må kun gis for bestemt person, bestemt eller bestemte reinbeitedistrikter eller del derav og for et be­grenset antall rein, samt for en tid av ikke over fem år om gangen.

Tillatelsen kan når som helst tilbakekalles, når vilkårene for den ikke iakttas eller beitningen foregår uten tilfredsstil­lende voktning.

Fylkesmannen kan dessuten gi sådan lapp tillatelse til å ha under sin voktning rein i et antall av i alt inntil femti til­hørende navngitte fastboende.

Fylkesmannen kan gi flyttlapps enke som er norsk stats­borger, men som ikke er av lappisk avstamning (§ 1), tillatelse til å fortsette sin avdøde manns reindrift på samme måte og med de rettigheter og forpliktelser som for flyttlapper i første del fastsatt, uansett om hun er fastboende, dog kun så lenge hun forblir ugift. Fylkesmannen kan derhos gi enke efter lapp som i nærværende paragrafs første avsnitt omhandlet tillatelse til reindrift overensstemmende med disse bestemmelser, selv om enken ikke er av lappisk avstamning, dog kun så lenge hun forblir ugift og er norsk statsborger.

§ 100. Forbud mot reindrift.

Kongen kan for kortere eller lengere tid forby reindrift i herred eller del derav, som ligger utenfor reinbeitedistrikt, når reindrift der er eller antas å ville være til vesentlig skade