Side:Lov om reindriften av 12. mai 1933.pdf/120

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent
116
 
b) som overtrer noget av de foran i § 88 eller i medhold av denne paragraf gitte påbud eller etterkommer påbudet mangelfullt,
c) som undlater å efterkomme noget med hjemmel av §89 gitt pålegg om reintelling eller som opgir tellingens resultat uriktig,
d) som ikke har registrert reinmerke eller bimerke på sin rein overensstemmende med påbudene i § 90, eller som med sitt merke merker andres rein, hvad enten den er besid­delsesløs eller ikke, eller som overtrer nogen av Kongen eller den han bemyndiger, med hjemmel av § 90 gitt bestemmelse,
e) som overtrer noget i § 93, jfr. §68 om utskilning nevnt påbud,
f) som overtrer forbud i medhold av §95 mot jakt på villrein.

§ 97. Påtale.

De i § 96 nevnte forseelser påtales av den offentlige påtale­myndighet efter begjæring av fylkesmannen eller den ved kommende regjeringsdepartement bestemmer. De under litr. a og e nevnte forseelser kan også begjæres påtalt av fornærmede. Som fornærmet ved forseelse nevnt i litr. a anses enhver eier av og enhver bruksberettiget i området.

§ 98. Nektelse av adgang til reindrift.

Finner Kongen, at innehaver av reindrift, som er idømt eller har vedtatt bot for nogen i § 96 nevnt forseelse, driver reindriften således, at den er til vesentlig skade eller ulempe for andre, kan han for kortere eller lengere tid nekte vedkom­mende adgang til å fortsette reindriften og påby denne avviklet innen en av ham fastsatt frist. Oversittes denne, kan reinen inndras til inntekt for statskassen.