Ellers blir du tatt til inntekt av Bohêmen som den fri kjærlighets apostel, og på det vil du tape mere enn du selv vet.
– Er du forrykt? svarte Lie. Jeg måtte være gal, om jeg gav mig til å protestere.
– Du må gjøre det, Jonas, sa Bjørnson, for din egen skyld. Du står dig ikke på å bli innfanget og medregnet i den Brandes'ske krets. Der blir du en smågutt, mens du på ditt eget område er herre og mester.
Det var dog kun ytterst sjelden, at de mindre behagelige sider i Bjørnsons natur brøt frem. Til daglig gikk han inn og ut hos Lie som en fortrolig, alltid fin og hensynsfull husvenn.
Det var de to dikteres fruer, som bestyrte den daglige økonomi. Selv hadde de kun nogen få, kranke lommepenger, men de hadde jo heller ingen særlige behov utover frimerker, litt tobakk og aviser. Hver måned fikk de utlevert 20 francs i lommepenger – disse penger måtte alltid leveres i et gullstykke – og hermed måtte de greie sig, og de greide sig som oftest så godt, at det kunde hende, at deres fruer mot slutningen av måneden lånte deres siste skillinger.
Bjørnson og Lie var derfor som to store barn, når de efter Bjørnsons uttrykk „slapp løs på egen hånd“. Ikke for intet har Bjørnson kunnet tegne en figur som professoren i „Geografi og kjærlighet“, hvortil Lie delvis er modellen.
En eftermiddag hadde de vært „nede i byen“. De hadde riktig slått til skaglene, idet de hadde
