ET BESØK HOS IBSEN I MÜNCHEN.
Hvorledes Ibsen reiste, vet jeg ikke. Han var jo allerede dengang en velholden mann, der ikke behøvet å spare på utgiftene og som sikkert heller ikke gjorde det av hensyn til sitt renommé. Helt anderledes forholdt det sig med Bjørnson og Lie. De var alltid på randen av likefrem pengemangel, og reiseruten var planlagt for hvert øre: det var aldri tale om annet enn tredje klasse og annenrangs hoteller. Jeg husker, at mine foreldre reiste med nattog fra Paris til Innsbruck for å spare nattelosji. Og de pengetransaksjoner, far gjorde, for overhodet å ha råd til å forlate Paris og skrive sine bøker ifred i Oberbayern, var både mangfoldige og ikke sjelden en smule ydmygende.
På grunn av vårt Stortings forståelsesløse holdning til og sene tiltredelse av Bernerkonvensjonen led våre diktere i hine år meget betydelige tap, idet deres verker blev stjålet og uten vederlag til forfatteren utgitt i en rekke litterære røverstater. Far solgte eksempelvis „Et samliv“ til Tyskland for 1000 mark en gang for alle. Nu foreligger boken i sitt 83. oplag. Jeg vil ikke
