Brandes, Sophus Schandorph, Andreas Aubert, Kitty Kielland, Harriet Backer, doktor Tscherning og frue, samt Sonja Kovalevsky og Anna Carlotta Leffler. Det blev høi stemning og en livlig diskusjon, særlig om „Kampen for lyckan, två paralelldramer“, som de to sistnevnte damer hadde utgitt i fellesskap. Idéen, som var fru Kovalevskys, gikk ut på å skrive to skuespill, der skulde skildre det samme menneskes utviklingshistorie på to forskjellige måter. Det ene viste hvorledes vedkommendes liv artet sig, da vedkommende ved en bestemt anledning traff sitt valg ved en korsvei, og det annet, hvorledes skjebnen vilde fortone sig, hvis valget var falt anderledes. Oprindelig var titelen: „Hur det var och hur det kunde varit“.
Meningene var delte.
– Min innvending er, at det er mere filosofi enn diktning, erklærte Lie.
– Ja, det synes mig utvilsomt, bemerket Brandes, at skuespillene mere er inspirert av matematikeren Kovalevsky enn av dikterinnen, fru Leffler.
– Det er determinismen, som er problemet, ytret Aubert.
De to forfatterinner forsvarte sitt arbeide med nebb og klør. Fru Kovalevsky førte an på sitt rappe, gebrokne svensk, som i iveren ofte slo over i fransk. Kunst var ikke „l'art pour l'art“, kunst var uttrykk for ens innerste tanker, selv om disse hadde anstrøk av filosofi o. s. v.
