STRINDBERGS ANKOMST.
Midt under det gode kameratslige forhold mellem de to diktere kom der et brev fra Gustaf af Geijerstam til Lie om, at Strindberg var reist til Paris.
Strindbergs fysiognomi tegnet sig i begynnelsen av 1880-årene som et overraskende nytt ansikt i Norden – selv innenfor radikale kretser. Hans stormløp på samfundet var voldsommere enn nogen annens („Röda Rummet“), og i samme åndedrett hadde han mot til å fornekte troen på det hellige dogme om utviklingslærens og videnskapens allmakt („Sömngångarnätter“). Hans pegasus lot sig ikke temme innenfor de opstilte gjerder, han viste sig på samme tid mere reaksjonær enn de reaksjonære og mere radikal enn de radikale.
Det var derfor med forventningsfull nysgjerrighet, at Bjørnson og Jonas Lie i Paris i 1883 imøteså den stund, da de skulde gjøre bekjentskap med den svenske dikter, som nettop måtte være ankommet og som Lie hadde vekslet brever med.
Sent en aften kom Bjørnson op til Lie.
