BJØRNSON OG LIE SOM DETEKTIVER.
Jonas Lie og frue deltok aldri i det parisiske selskapsliv. Deres hjem – med alt det forskjelligartede innrykk av skandinaviske kunstnere – var dem nok. Men for allikevel en gang imellem å se et glimt av det franske borgerliv spiste de hver søndag middag på Montesquieu, den store Duval i Palais Royal. Her var de gjennem årene så å si blitt stamgjester. Kasserersken ved inngangen nikket vennlig gjenkjennende til dem, og de nærmestsittende så med nysgjerrig velvilje på dette ektepar, som så trofast innfant sig hver søndag – han med sin kalott, og hun med sitt sorte hodetørklæ.
En søndagsaften blev det endel opstyr: da de skulde gå og kom ut i garderoben, kunde ikke Lie finne sin fine flosshatt, som en annen spisegjest formodentlig hadde forbyttet med sin egen. Dikteren måtte mismodig vandre hjem med en gammeldags brandbøtte på hodet – av dem, som bruktes i 1860-årene.
Den næste formiddag møtte han Bjørnson.
– Hvad er det for et hodeplagg du har anskaffet dig? utbrøt denne.
