Side:Lie,Bernt-Svend Bidevind-1911.djvu/69

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
65


klassen hørte ikke til noget parti ogsaa. Men de to hadde hver sin flok.

Antons var den mindste. Han var igrunden hoven, Anton Bech nemlig. lalfald noksaa vanskelig at faa med paa fusking og slikt.

Endda Simon Selmer, pughesten, «Zeloten», var meget mindre likt, var hans «parti» dog større. Han hjalp meget med fuskelapper og med stilene og opgaverne, Simon Selmer; men han tok sig altid betalt for det. Søren Manddraber f. eks. holdt Simon Selmer med svisker, rosiner og slikt; Søren Manddrabers far hadde kolonialbutik. Otar Ingebrigtsen stjal epler i sin fars have og bragte med paa skolen; han betalte to glasepler for en latinsk stil av Simon Selmer. O. s. v. Der gik ellers en gammel historie om at Vilhelm Gabrielsen engang hadde git Simon Selmer 10 øre for regnestykker.

Saa skiftedes Anton Bech og Simon Selmer altsaa om nummer-én-pladsen i klassen. Oftest holdt Simon den. Paa mange vis var der fiendskap mellem dem.

Nu stod altsaa Simon Selmer med flokken om sig og bredte sig med at Anton Bech hadde fusket efter ham.

Anton Bech saa sig om i skolegaarden. Langt nede ved gymnastiksalen saa han endelig 5 — Svend Bidevind.