Side:Lie,Bernt-Svend Bidevind-1911.djvu/60

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
56


— Kjære gutten min da! Du maa ikke graate da!

— Ne— hei da!


Fire uker var gaat paa dette vis, og det var fredag. Da Anton Bech og Svend Bidevind som sedvanlig i den senere tid gik hjemover sammen fra skolen, sa Anton Bech:

— Hvis du skulde ha bruk for at skrive stykkerne mine av imorgen, saa har jeg bare ført selve opgaverne ind i boken. Utregningen staar paa løs kladd, som jeg har lagt indi. Jeg har fri sangtimen kl. 10 imorgen, og da fører jeg regningen ind, skjønner du, — fik ikke tid igaar. For sikkerhets skyld, om Lange skulde set efter, vilde jeg allikevel ha kladden liggende der, saa han ikke skulde komme og si at jeg ikke hadde regnet! Men husk at passe paa, saa du ikke mister den kladdlappen da du!

— Javel. Naturligvis.

Morgenen efter sat Svend Bidevind alene i klassen og skrev av efter Antons kladd. Det var bare to stykker, og det gik fort. Da han var færdig, klapped han boken sin sammen og la den midt inde i Langes bunke i skapet.