Side:Lie,Bernt-Svend Bidevind-1911.djvu/141

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
137


tegn og ingen tal, — og Svend Bidevind var glad til.

Det kom nok for en dag — paa karakteroplæsningen!


Det var den 9de juli, blændende solblank formiddag. Opover skolebakken var der en høitidelig, søndagsklædt færdsel. Der kom byfoged Bech med frue, og Anton imellem sig; paa hjørnet traf de sammen med klokker Sørensen i sid, sort bonjour og metalglinsende floshat; ved haanden hadde han sin lille Manddraber. Længere nede kom kæmner Ingebrigtsen med sine fem gutter; han medførte ogsaa hustru og tre døtre i side mammelukker og krumkam. Kæmner Ingebrigtsen kom altid med fuld eskorte, selv dennegang, da de fem saa inderlig tyndt hadde tigget om at faa slippe at ha med jenterne! Der kom fruer med parasoller og sorte silkekjoler, madammer med hvite, stivede skjørter og wienersjaler i spids nedefter ryggen; byens to prester med hvitt slips og bløte silkehatter, embedsmænd og grosserere, skippere i stive, blaa pjekkerter og med mægtige næver, skomakere og skræddere i fuld puds, blanke støvler og børstede hatter.