Preussen, Fredrik I, videre frem til Fredrik II,
den store, og her sette man sig rolig tilrette;
Svend Bidevind fik situationer at forklare, la ut
og fortalte om Maria Theresia, om Katharina
II, om Frankrik med Voltaire, Ludvig XV og
marskalk Soubise, om England og den store
Pitt, — alt som den mangfoldig skiftende og
mægtige ramme om den store preusserkonges
skikkelse. Det som lignet et smil skinnet frem
i rektor Holsts store, ransakende øine, mens
han bare hadde at sitte stille og høre paa Svend
Bidevinds lavmælte, ivrige veltalenhet. Med
nogen undselig forsigtighet anbragte alt i et
Svend Bidevind saa et træk om kongen selv,
saa et om William Pitt – som ikke stod i
boken, og rektor spurte:
— Hvor har du dette fra? Jeg skulde tro du har været borte i Macaulay?
— Ja, svarte Svend Bidevind og slog øinene ned.
Svend Bidevind var blit hørt i tre kvarter, da rektor sa «nok».
Eneren var utvilsomt reddet! Og Svend Bidevind gik hjem i festlig humør; ja, han spiste lutefisk og ølsuppe til mandags middagen som var det oksestek og saftsuppe! Og fortalte vidt og bredt om eksaminationen.
Saa gik det slag i slag fremover gjennem