Side:Lie,Bernt-Svend Bidevind-1911.djvu/132

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
128


Opgaverne kom, Lange gik; gamle Bugge hadde inspektion, og spaserte op og ned paa gulvet mellem bænkene, som var flyttet langt fra hverandre. Alle guttehoderne sænkedes over opgavelappen; en lang stund var der saa stille at man kunde høre en naal falde mellem hvert av gubben Bugges fottrin. Saa begyndte én at skrive. En andes løftet hodet eftertænksomt mot taket; en tredje sukket. Efter et kvarters forløp skrapte det i pennene hele klassen over. Søren Manddraber snufset og smaaskrev, rev sig i haaret og tænkte vældig. Hans øine søkte opover mot Anton Bechs ryg, som i rolig flid bøide sig over pulten.

Da etpar timers tid var gaat, reiste Anton Bech sig i sætet og saa sig om. Agtpaagiven fulgte han gubben Bugges gang frem og tilbake. Han tok forsigtig frem et bitte litet stykke papir og begyndte at beskrive det med smaa, tætte tal. Det hele gik for sig med stor langsomhet. Hver gang Bugge paa sin vandring kom i nærheten, la han lappen væk. Endelig var den fuldskrevet; hans forsigtighet blev endnu større. Han tok penneholderen av sit penneskaft; han rullet papirlappen sammen tæt, tæt, brettet den paa alle kanter, presset den og sat stille en stund. Saa puttet han den ind i metalpenneholderen og satte skaftet paa; efter endel