Side:Lie,Bernt-Sorte Orn-1950.djvu/86

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

Jeg hadde trodd at når jeg tok det så pent, så ville dere lønne meg for det og holde opp med den slags streker.

De hørte imidlertid ikke noe mer om historien, og Simon Selmer erklærte at Finsdal naturligvis ikke vågde å fortelle rektor at guttene var så jævlie mot ham — for da mistet han sikkert vikarposten sin med en gang.

Noen dager etter viste Svend Bugge fram i frikvarteret et bilde han hadde tegnet av Finsdal i nesten fotsid bonjour og med en diger lapp nederst på buksa. Dette bildet la han inn i den tyske leseboka som han skulle levere til Finsdal. Da de var ferdige med grammatikken og begynte på leseboka, så de at Finsdal fant bildet og ble forferdelig rød.

Neste dag kom Finsdal på skolen med splitternye, lysegrå bukser. Han var litt sjenert og så nesten ut som om han angret på at han hadde kjøpt så lyst tøy. Han krøp iallfall opp på kateteret som før og gjemte seg.

Dagen etter hadde Anton Bech klekket ut en ypperlig ide: på den runde, skinnkledde kateterkrakken satte han fast fire små klumper med bek. Når så Finsdal fikk satt seg og varmet beket godt opp med akterspeilet sitt — — —

Stor begeistring!

Imidlertid — med det samme Finsdal kom inn i klassen, kom rektor etter. Han ville gjerne høre litt på guttene.

Nå visste alle sammen hva det betydde. For faren til Simon Selmer kjente rektor godt, og Simon hadde fortalt at det var snakk om å la Finsdal få et helt års vikariat for overlærer Sømme fra høsten av. Rektor ville gjerne gjøre litt for Finsdal, som var svært fattig og hadde en gammel mor å forsørge. Nå ville vel rektor høre åssen det gikk.