Men pakkhusene og byen bakom lå som et eneste
stort, svart troll som skårungen hadde fått nok av for
denne gangen. Han hadde nå ikke gitt seg da, og når
han tenkte på den hovne nesa til sønn til byfogden,
så var det nesten som å få for en ny tiøring med
sukker.
Det siste han merket seg før han sovnet på vakta, var nordadraget i lufta.
— Så får vi medvind og kommer av sted i morgen likevel!
3. Slikt kan hende på sjøen.
Da dagen lettet med stiv kuling fra nord, sto hele Lofotflåten ut sundet — det var som en svaneflokk av svære seil — rundt byneset, over fjordgapet og inn i Rystrømmen.
Været var fint, farvannet rent og tiden ombord gikk rolig og hyggelig. Den enkle seilføringa var det ikke mye bry med, og selv om ikke plassen på en fembøring er så svært stor, så kan nå fiskeren ha det både lunt og koselig i de ukene han bor ombord. Inne i huset akterut er det soveplass for fire—fem mann, og de skifter med å sove og arbeide. Skårungen har matstellet ombord og tar av og til sin tørn forut ved fallet han også.
Praten går, og det er nok å lære for den som har ørene med seg. Det er mye spøk og moro blant folkene, og skinner humøret riktig fint, synger de viser og sanger, de som kan. Så er det alltid en eller annen som kjenner sagn og eventyr om draugen oppe ved Finnmarkskysten og finntrollet oppe i fjellet, eller det kan være sannferdige fortellinger om seiling og handelsferder i gamle tider og i dag.
