FINN-MARJA
For en hundre år siden omtrent gikk det en sterk
religiøs vekkelse over de nordligste delene av Norge
og Sverige — en vekkelse som særlig grep om seg blant
samene. Oppe i Sveriges nordligste prestekall,
Karesuando, satt det en prest som hette Læstadius. I mørke
og ville prekener tordnet han løs mot myndigheter og
statskirke og prester og brakte sameblodet i kok. Og
en dag — i femti-årene — kom det til et forferdelig
utbrudd oppe i Kautokeino, samebyen i det indre av
norsk Finnmark. En flokk med rasende Læstadianere
(det ble sekten kalt) rykket inn i landsbyen og slo
i hjel handelsmannen og lensmannen med gardstaurer
og slaktekniver. Og presten hadde de pisket til døde,
hvis ikke prestefruen med fare for sitt eget liv hadde
kastet seg imellom og tatt av for piskeslagene inntil
hjelpen kom. Det ble satt rett over opprørerne, og et
par av dem ble halshogd, andre kom på slaveriet. Men
mange av dem gikk fri, fordi dommerne mente man
måtte se på dem som vanvittige og utilregnelige
mennesker. Blant dem som gikk fri — og av dem var de
fleste kvinner — var det en ung samekone ved navn
Marja. Og det er om henne vi nå skal få høre litt.
Da rettssaken var over, flyttet Marja ned til kysten med mannen sin, Joan-Elis, som drev fiske til han «blei» på sjøen under stormen i 187—. Begge sønnene
